ule
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ule f (nynorsk)
- alternativ skrivemåte av ugle
Verb[rediger]
ule (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lage ul, lage langtrukne klagende lyder
- Mens vinden ulte rundt hushjørnene og jeg satt trygt og godt inne i den lune peisvarmen, kjente jeg på beundringen som vokste i meg. – Til Sydpolen: Ingen bragd, Marit Figenschou, 2011
- Mens vinden ulte rundt hushjørnene og jeg satt trygt og godt inne i den lune peisvarmen, kjente jeg på beundringen som vokste i meg.
Etymologi[rediger]
Trolig lydord
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ule, ula | ular | ula | har ula | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk) |
å ule, ula | uler | ulte | har ult | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk) |
å ule, ula | ular | ulte | har ult | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk)
|
å ule | uler | ula | har ula | ul | ulende | ules | (bokmål)
|
å ule | uler | ulet | har ulet | ul | ulende | ules | (riksmål) |
Synonymer[rediger]
Referanser[rediger]
- «ule» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ule» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.